Julefred

Nå sitter jeg her igjen,det er stille og fredelig i huset,bare ene sønn som sitter som klistra foran pc enda.
Vi har hatt en koselig jul så langt..(ja så koselig som situasjonen tilsier)Ungene er fornøyd med gavene,(å ble de ikke det i år så blir de det aldri...hihi)
God mat og MASSE søvn. Tror ikke jeg har sove så mye på aldri så lang tid. Hadde sikkert litt å ta igjen.
Har ikke sådd ett eneste frø enda.Men føler at så lysta er stigende,så det er vel håp.Har så mye fint å så..hmmmm

Jeg skled på glattisen i går,med det samme jeg ramla såg jeg kanarituren vår til helga forsvinne...trodde jeg hadde knust både det ene og det andre,men det gikk bra heldigvis,sitter her ganske så mørbanka,men ikke mer tror jeg.Takk og pris for det!
Det er akkurat dette jeg er så redd for,,å ramle,sikkert ett tegn på at alderen begynner å tynge. Ikke bare er det vondt å ramle,men så PINLIG! Det er i grunn det værste.Slik som i går,rett utenfor shoppingcenteret....æsjjjjjjjjjj
Nå sitter jeg her å har akkurat fortært paracet og grønn te...
I dag lovte jeg far å komme bort å lage middag til han.Han hadde så lyst på kjøttkaker og grønnertestuing.. han kommer seg sakte men sikkert av hjerneslaget,enkelte ting er borte,men nå klarer han å lage te iallfall...Tror at han har begynt å tenke over hvor "heldig" han var tross alt.Han er i ett strålende humør,tross den dystre diagnosen han har fått.Å det regner jeg med at kommer til å hjelpe han i tiden fremover.
Nå skal jeg gå til sengs igjen å se om jeg får sove en stund til.Vi har snudd døgnet totalt nå i jula,ikke bare vi ,men alle mine tenåringer her også...Ikke så bra.Det blir travelt den dagen skolen begynner igjen.De har heldigvis sin voksne søster her til å få de opp på morgenen....jeg er jo i syden hihi...