Ja,det må jeg si det er...Det har skjedd noe med far.Å jeg vet ikke hva.fra den ene dagen til den andre,så har han blitt så rar.Sier mye rart og gjør mye rart. Var tenkt å få han til legen i går,men han nekter...setter seg helt på bakbeina og VIL ikke. Som en trassig treåring...
Ringte legekontoret,så han SKAL iallfall inn i morgen.Uansett.I går hadde han fått lyst på pinnekjøtt.Satte på pannen med bare halvparten av kjøttet OPPI pannen,resten låg på komfyren.Så satte han på TRE plater....Det er ikke forsvarlig at han bor alene.
Men han kan ikke bo her.Jeg har ikke helse til å passe på han heller. Det er bare trist alt sammen,føler at jeg har mista den faren jeg hadde....
I dag er det andre søndag i advent,å jeg skal på Plantasjen å se hva jeg finner der..
Må ha mer kongerøykelse,svibler,og lys.Kansje ett par julestjerner til? Ja,kranser til gravstedet må jeg ikke glemme...
Denne uka har bare rast avsted.Er så glad for at jeg er ferdig med det jeg skal til jul.Nå står det bare en generell helgavask igjen,så kan jula bare komme.
10 kommentarer:
Ja det må vere ein fortvilt situasjon Torill !
Håpar han frivillig går med på ein tur til legen, og at dåkke finn ei god løysing på situasjonen - Klem frå meg.
En fortvilet situasjon. Ta kontakt med lege snarest mulig og bruk det du kan og orker. Hjelp har man krav på. Lykke til! Klem Solfrid
Dette er en vanskelig siuasjon, ja. Håper du får ham med til legen i morra og får sjekket hva som er årsaken. Skulle det være demens, finnes det visstnok mange lokale interesseforeninger for pårørende, som gir veldig god støtte og informasjon, vet ikke om det finnes der du bor.
Nasjonalforeningen for folkehelsen gir også informasjon:
http://www.nasjonalforeningen.no/index.asp?startID=&topExpand=1000019&menuid=1000051&pid=1000023&mt=2&strUrl=//applications/system/publish/view/showobject.asp?infoobjectid=1000025&context=1000041
Dette er IKKE lett, nei. Jeg skrev et blogginnlegg om dette i november. Får håpe det ordner seg. De som jobber i hjemmetjenesten er ofte svært flinke til å takle sånt, og hvis du får ham til legen, kan det jo hende det er noe det kan gjøres noe med også.
Å nei så trist. Det er så vondt når en ser den en er glad i forsvinne......og bli noe helt annet.
Så trist. Dette må være en forferdelig situasjon, og ikke skjønne noen ting. Å være tilskuer til at noen vi er glad i blir syk, er vondt. Håper han får hjelp av legen i morgen.
Klem
Huff da Torill! Håper han hører på deg og at du får ham til legen. Hvis ikke så kan du vel snakke med legen selv og ta det derifra? Tenker på deg....og sender varme klemmer
Nei-å-nei så trasig da. Skjønner godt at du er fortvilet. Du får ta en samtale med legen selv hvis han nekter å gå dit, så kanskje dere finner en løsning?
Håper det ordner seg til det beste. Jeg kommer til å tenke mye på dere nå framover.
Så trasig!
Ikke for å gi deg falske forhåpninger, men det hender det kan være forbigående forvirring som kan rettes på med f.eks. medisinering. Siden det skjedde så å si over natta, mener jeg.
Trøsteklem!
Tusen takk alle sammen for god trøst i ei vanskelig stund....
Legg inn en kommentar