mandag 13. oktober 2008

Der det er liv er det håp.....

Ett bilde av yngste gutane..
Bilde tatt for 13 år siden...




Er så forbaska trøtt nå for tiden,gjør ikke annet enn sover.Alt kjennes tungt,jeg har ikke energi til noen ting.
Jeg gir den nye medisinen skylda.Må ha noe å skylde på.Men EN god virkning har den,jeg er mye bedre av verken i kroppen.Det går ei stund før kroppen venner seg til gifta den blir tilført.Så tross alt så er det vel lys i tunellen.
Jeg ble meget rørt av Lene sitt innlegg ang.psykisk helse.Uten at jeg vil utbrodere det så nøye,vil jeg bare si at det er godt vi er kommet så langt,at det er blitt mer åpenhet rundt dette.Ikke som det var på 70 og 80 tallet. Da var det tabu,det skulle ikke være snakk om slikt.

Men vil gjerne fortelle om da yngste sønn fikk store angstprobler som 6 åring....

Alt begynte da han ble "glemt" i garderoben på skolen... han ble sittende der i lang tid før noen begynte å savne han. Gutten var totalt oppløst i tårer da han endelig ble låst ut.
Resultatet av dette ble ett flere år langt mareritt for han. Han som hadde storkosa seg på skolen,ville nå ikke gå der mer.BUP ble kobla inn. Mange lange samtaler der. Han nekta å være med noen plass,ikke engang på butikken....

Da,etter ei tid,ble vi innkalt til rektor.Han ville vite hvorfor gutten var så lite på skolen. Den skyldige læreren hadde ikke sagt noenting om hendelsen til rektor,så han fikk omtrent hakeslepp,da han fikk vite årsaken...

Enden på visa slutta bra etter flere år med angst for skolen.Nå er han en kjekk 15 åring ,positiv og glad,noe jeg takker BUP for!

Men det er trist å tenke på, at så mange gode barneår ble ødelagt av noe jeg vil kalle "slurv" fra lærerens side!!!! Det må da gå ann å passe på at alle ungene er i gymsalen?? De var da ikke den store klassa....?


Angst og depresjoner er noe drit....men det må føles på kroppen tror jeg for å vite det.

3 kommentarer:

Vivi sa...

Så godt at det gikk bra for sønnen din. Det viktigste her i verden er at ungene trives på skole, for det er jo der dem oppholder seg meste av dagen. Vi sliter også litt om dagen med skolehverdagen til jenta vår. Skolen har tendensen til å beskytte hverandre, enn å ta elevenes problemer på alvor.

Vil ønske deg god bedring og håper du kommer til kreftene igjen.

Ha en kjempe fin høstdag.

Torill sa...

Takk skal du ha Vivi!Håper det går fint med dere også.

Ellea sa...

Takk og pris for at tabuene rundt psykisk helse begynner å knekkes! Jeg fikk selv lide for dem på 60 tallet da jeg vokste opp med en alvorlig psykisk syk mor, og ingen snakket om det........